Hva er rød-grønn fargesvakhet?
Rød-grønn fargesvakhet er en genetisk betinget synssvakhet der de som er rammet, oppfatter fargene rødt eller grønt svakere enn personer med normalt fargesyn. Denne fargesynsforstyrrelsen gjør det vanskelig å skille de to fargene fra hverandre. Ved rød-grønn fargesvakhet kan det dreie seg om alt fra en lett forstyrrelse av fargesansen til at evnen til å oppfatte rødt og grønt mangler helt.
Nyttige fakta om rød-grønn fargesvakhet:
- Begrepet rød-grønn fargesvakhet omfatter to synssvakheter: rødsvakhet (protanomali) og grønnsvakhet (deuteranomali).
- Langt flere menn enn kvinner har rød-grønn fargesvakhet.
- Fargesvakhet er genetisk betinget og dermed alltid medfødt. Foreløpig finnes det ingen behandling.
- Mange oppdager først i samtale med normaltseende at verden er mindre fargerik for dem.
- Synssvakheten rammer alltid begge øynene.
Rød-grønn fargeblindhet: Gjelder det meg?
På verdensbasis har 9 % av alle menn og rundt 0,8 % av kvinnene rød-grønn fargesvakhet. Denne typen fargesynsforstyrrelse er dermed langt vanligere enn gul-blå fargesvakhet eller total fargeblindhet, som hver forekommer med en sannsynlighet på 1: 100 000.
Mange som oppfatter rødt eller grønt svakere, merker det først i voksen alder. Det gjelder særlig når fargesvakheten ikke er så uttalt. Kanskje er det kona som legger merke til at mannen svært ofte tar feil av farger. Da kan en test hos øyelege eller optiker gi svar. Til dette brukes et anomaloskop. Også de fargerike Ishihara-fargetestplatene kan bekrefte en første mistanke.
Test ved rød-grønn fargesvakhet
Ishihara-bildene viser fargerike tall eller bokstaver laget av runde fargeflekker i ulike nyanser og størrelser, som bare kan gjenkjennes med normalt fargesyn. De såkalte pseudoisokromatiske platene plasseres i omtrent 75 centimeters avstand. Hvis pasienten ikke gjenkjenner figuren i løpet av de tre første sekundene, kan det tyde på en forstyrrelse i rød-grønn-oppfattelsen.
I tillegg kan fargesorteringstester som Farnsworth D-15-testen, der man skal sortere brikker eller kapsler i ulike farger, være nyttige i diagnostiseringen. Sikker diagnose gir en test hos øyelegen, som bruker et anomaloskop for å undersøke om det foreligger rød-grønn fargesvakhet. Pasienten ser da gjennom et rør på en todelt sirkel der de to halvdelene ser forskjellige ut. Ved hjelp av dreiehjul skal man forsøke å tilpasse fargeintensiteten.
Hvordan merkes rød-grønn fargesvakhet?
For personer med rød-grønn fargesvakhet er verden mindre fargerik. Blå og gule toner oppfattes normalt, mens røde eller grønne nyanser enten kan virke fargeløse eller fremstå som brungule eller grå. Dette avhenger i hovedsak av hvor uttalt fargesvakheten er. Bare svært få har ekte fargeblindhet.
I dag blir barn undersøkt for fargesynsforstyrrelser senest før skolestart. For dem egner Color Vision Testing Made Easy-testen seg godt. Den viser ikke kompliserte figurer som de minste ennå ikke kan sette navn på, men enkle symboler som sirkler, stjerner eller for eksempel hunder.
Årsaker til rød-grønn fargesvakhet
En genetisk defekt fører til at et stoff som er helt avgjørende for fargeoppfattelsen, ikke utvikler seg normalt. For å forstå dette må man vite følgende: På netthinnen i øyet finnes det to typer fotoreseptorer. De fanger opp lyset fra omgivelsene og omdanner det slik at hjernen kan bearbeide det til et visuelt bilde. Fargesynet er det de såkalte tappene i øyet som står for.
Ved rød-grønn fargesvakhet fungerer de røde eller grønne tappene ikke fullt ut. Årsaken er en ombytting i aminosyresekvensen i proteinet opsin, som er ansvarlig for fargesynet i tappen. Mangler genet for det aktuelle opsinet helt, og tappen for den berørte fargen ikke fungerer i det hele tatt, snakker man om rød-grønn fargeblindhet.
Litt mer i detalj? Sanseceller og fargesyn
Fargesyn er en svært kompleks prosess som i hovedsak består av tre faktorer: lys, sanseceller og hjerne. Lyset reflekteres i ulike bølgelengder og møter disse sansecellene på netthinnen i øynene våre:
- Blå tapper for kortbølget lys
- Grønne tapper for mellombølget lys
- Røde tapper for langbølget lys
Tappene inneholder et synspigment som består av proteinet opsin og det mindre molekylet 11-cis-retinal. Strukturen til opsinet er forskjellig i de tre tappene, slik at de har ulik lysfølsomhet.
Hver tapp dekker et bestemt bølgelengdeområde, og områdene kan overlappe. Når lyset treffer opsinet i tappene, endrer 11-cis-retinal sin kjemiske struktur og setter i gang en rekke prosesser i cellen og i den tilstøtende nervecellen. Denne sender lysimpulsen videre til hjernen, der den sorteres og analyseres. Ved for eksempel rødsvakhet forskyves følsomhetsmaksimumet i de røde tappene mot grønt. De røde tappene dekker da ikke lenger hele bølgelengdeområdet for denne fargen og reagerer sterkere på grønt lys.
Briller for rød-grønn fargesvakhet – vi utgjør forskjellen
Rød-grønn fargesvakhet skyldes en genetisk defekt i de røde eller grønne tappene i øyet. Foreløpig finnes det ingen behandling. Heller ikke briller kan korrigere fargesvakhet, men de kan lure den. Såkalte briller for fargeblinde kan være inngangen til en regnbuefarget verden. Denne brilletypen fungerer i prinsippet som solbriller: Begge filtrerer bort en stor del av lysspekteret som treffer øyet.
For personer med rød-grønn fargesvakhet kan de to fargene forsterkes med spesielle brilleglass ved at en del av det tilgrensende fargespekteret filtreres bort. Dermed blir det igjen mulig å skille fargene fra hverandre, og de oppfattes mer distinkt. For å få mest mulig farge ut av verden bør brillene brukes i sterkt dagslys. Briller for rød-grønn fargesvakhet kan ikke kompensere for total fargeblindhet.
Litt urettferdig: Kvinner ser verden i alle farger
Det er unektelig litt urettferdig: Hvorfor er det hovedsakelig menn som rammes? Svaret er ganske enkelt: Genene for opsinene ligger på X-kromosomet. Kvinner har som kjent to av dem, i motsetning til menn, og i de aller fleste tilfeller er ett av dem uten mutasjon, slik at dette kromosomet kan kompensere for feilen. Har en mann en mutasjon i opsingenet, kan han ikke kompensere for defekten. Derfor har langt flere menn rød-grønn fargesvakhet.
Heldigvis opplever de fleste ikke denne fargesvakheten som en begrensning. Rød-grønn fargesvakhet er medfødt og forverres ikke nevneverdig i løpet av livet. For dem det gjelder, er det rett og slett normaltilstanden, og det forstyrrer ikke den estetiske opplevelsen. Den kan imidlertid gjøre det umulig å utøve enkelte yrker. Og da blir det virkelig urettferdig.
Hvilke yrker kan man ikke utøve med rød-grønn fargesvakhet?
La oss si det med en gang: Selv med våre briller for fargeblinde kan mange yrker ikke utøves. Brillene er dessverre ingen fullverdig erstatning for naturlig fargesyn. Selv om brillene våre fungerer perfekt, godtar derfor mange yrker dem ikke som erstatning.
Livet med medfødt rød-grønn fargesvakhet er ikke mindre spennende. Hjernen kan oppfatte rundt 200 fargetoner, inkludert 26 metningsgrader og 500 lysstyrkenivåer. En lett fargesvakhet reduserer bare i svært sjeldne tilfeller livskvaliteten. Det blir først vanskelig når nøyaktig skille mellom rødt og grønt er avgjørende for drømmeyrket.
Yrker som vanligvis ikke kan utøves med rød-grønn fargesvakhet:
- Politi
- Bussjåfør
- Lastebilsjåfør
- Lokomotivfører
- Pilot
- Astronaut
Små gutter har ofte eventyrlige og flotte drømmer om fremtiden. Rød-grønn fargesvakhet kan dessverre stå i veien for dem. Politifolk, bussjåfører og kapteiner må selvsagt kunne gjenkjenne alle viktige signallys, for eksempel trafikklys, uten problemer. Også elektrikere og malere trenger et fullt fungerende fargesyn.